.Statsbudsjettet for 2010 viser en regjering som administrerer mer en den viser vilje til å styre. Her er få om noen indikasjoner på at man vil bruke flertallsmakten til å ta Norge inn i en ny tid.

De presenterer heller et budsjett som ved sin ekspansive bruk av oljepenger, og ukritiske forbruks kontra investeringsprofil bygger et offentlig Norge det kan bli problematisk å kontrollere. Her konserveres gamle løsninger.

I min politiske hverdag har jeg ingen planer om å vedta hvor folk skal bosette seg. Derimot har jeg en klar visjon om at folk skal ha like muligheter. Ungdommen vår skal få lov å følge sine ideer. Mitt politiske mål er at de skal få en så god start som mulig.

I løpet av valgkampen er jeg flere ganger blitt konfrontert med befolkningsstatistikk som kan tolkes slik at kystsamfunnene ikke har livets rett. Fraflyttingen er så stor at en nedleggelse av kysten synes å være irreversibel. Slik kan man også tolke lederen i Finnmark Dagblad sist tirsdag.

Helga Pedersens ”Lys i husan prosjekt” i Finnmark har blitt et skikkelig mageplask. Fokus må flyttes fra ”Lys i husan” til ”Leselys i husan”.

SSB tall viser at befolkningsnedgangen i kystkommunene i Finnmark i siste fireårsperiode er på 5,5 %, totalt 876 personer. Tallene viser også at av den totale nedgangen, står årskullet mellom 30- 39 år for 53 %. Dette er svært dramatisk. De som arbeider, får barn og er fremtiden for kysten har forsvunnet. En slik utvikling er i realiteten dødsstøtet for de fleste kommuner i Finnmark. Det eneste argumentet vi får fra Ingalill, Helga og AP er at situasjonen på kysten hadde sett mye verre ut hvis de borgerlige hadde hatt makta. Det er en høyst udokumentert påstand, som de egentlig burde holde seg for god til å komme med. Men hva annet kan man forvente seg av regjeringspartier som har verdensrekord i løftebrudd.

Miljøverndepartementet ved statsråd Eirik Solheim og statssekretær Heidi Sørensen har ikke til hensikt å legge frem noen ny motorferdsellov. Uttalelser fra Helga Pedersen om at ingenting skal forandres kan tyde på at man allerede nå har konkludert blant de rød-grønne. Dette er nok også grunnen til at SV i miljøverndepartementet er så ivrige med den nye forskriften. Innstrammingen kommer i form av en endret forskrift. Det går litt stillere for seg.

Et levende lokaldemokrati betinger at loven gir kommunene rett til å vedta gode løsninger ut fra behovene til innbyggere og lokalt næringsliv. Den nye forskriften vingeklipper kommunene. Det er kun symbolpolitikk når man spesifiserer at enkelte grupper lettere skal få dispensasjon fra regelverket. Det man trenger er en lov som gir lokaldemokratiet lov til å utarbeidet et godt regelverk med utgangspunkt i tradisjonell bruk av naturen, næringsutøvernes behov og hensyn til vern av sårbare områder.

Frank-b-saks

Med Frank på Stortinget vil Finnmark få en sterk og folkelig talsmann.

Det er direkte fornøyelig å høre på AP leder Ingalill Olsen som påstår at de rødgrønne har den beste politikken for Finnmarkskysten. Hun sitter som ordfører i Måsøy kommune i sin fjerde periode – den kommunen som har hatt den største befolkningsnedgangen i Finnmark de siste 20 år. Hvorfor har hun ikke ført sin ”gode” distriktspolitikk i sin egen kommune? Hun sitter også i Arbeiderpartiets sentralstyre og har hatt rikelige muligheter til å påvirke distriktspolitikken i den siste fireårsperioden. Men hva skjer i praksis? Det flytter mennesker ut fra kommunen som aldri før, kommunen har vanskelig for å rekruttere fagpersoner, eldreomsorgen skriker etter flere sykehjemsplasser og ute på øyene er man misfornøyd med kommunens egen distriktspolitikk. På Rolvsøy trenger man barnehage, men AP og SV sier nei! I stedet velger kommunen å satse på mange titallsmillioner på ett fiskebruk som er i direkte konkurranse med de andre fiskebedriftene i kommunen. For så mange titallsmillioner kunne man bygget nytt sykehjem, barnehageplasser i distriktet og reparert de tragiske veiene i kommunen. Og jeg er helt sikker på at vi i tillegg kunne fått til mange alternative arbeidsplasser til vår ungdom (som desverre er nødt til å flytte). Det eneste motargumentet vi får fra Ingalill og AP er at situasjonen på kysten hadde sett mye verre ut hvis de borgerlige hadde hatt makta. Det er en høyst udokumentert påstand, som de egentlig burde holde seg for god til å komme med. Men hva annet kan man forvente seg av regjeringspartier som har verdensrekord i løftebrudd.

Høyre hadde valgkampåpning i Alta 22. august. Været var med oss og Vidar Aslaksen med band fikk opp stemningen på torget i Alta sentrum.Stortingskandidat Frank Bakke Jensen holdt appell og Høyrefolk fra hele fylket var med på feiringen av Høyres 125 årsdag. Altaværingene fikk også servert kaffe, kake og “Andre boller” fra Høyre. En vellykket valgkamåpning som fortsatte med eget program for Høyremedlemmer og festmiddag på kvelden. Vi skal ha Frank Bakke Jensen på tinget!

Høyres mål er at alle skal få gode og verdige omsorgstjenester med høy kvalitet. Det viktigste er utbygging av sykehjemstilbud og styrket kvalitet gjennom økt kompetanse, og flere leger og sykepleiere.

Nå har en ny rapport dokumentert at situasjonen i omsorgs-Norge ikke er landet vårt verdig. Så mange som halvparten av de som jobber i pleie- og omsorgssektorene i helgene er ufaglærte. På hverdagene er det 23 pst. færre faglærte på jobb enn det behovet er.

anne-k-1

Ingalill Olsen, som er stortingskandidat for Finnmark Arbeiderparti, skriver i et leserinnlegg i FD 11.08.09 at vi må ta i bruk naturressursene våre i Finnmark. Jeg kunne ikke ha vært mere enig i hennes utsagn. Hadde jeg ikke visst bedre kunne man mistenke Ingalill for å ha lest Finnmark Høyres valgprogram før hun skrev dette leserbrevet. Men årsaken ligger nok i at valgkampen er i gang for fullt. Hvorfor har ikke Ingalill og Arbeiderpartiet gjort mer for å ta i bruk våre naturressurser i den siste perioden mens de har sittet med makta. Hun har helt rett når hun hevder at ” Dette ressursmangfoldet gir oss muligheter langt utover det vi benytter oss av i dag”. Diskusjonen i Finnmark har de siste årene gått ut på at vi blir fredet i hjel. Det gjelder naturområder og -ressurser, og ikke minst muligheten til å ferdes i naturen (les: skuterkjøring).

I Finnmark dagblad, de 30. juni, står det skrevet at Helse-Hanssen vil styrke jordmortjenesten i Alta ved å tilby jordmødrene videreutdanning i ultralyddiagnostikk. Dette skal han ha skrevet i et brev til stortingsrepresentant Sonja Sjøli. Det er gledelig. Først og femst for alle vordende foreldre i Alta og de områder som sogner til Alta.

I januar besøkte Sonja Sjøli, som representerer Høyre på Stortinget, fødestua i Alta. Sonja er selv jordmor av yrke, og i stortingsferiene pleier hun å jobbe som jordmorvikar på fødeavdeling. Hun har ledet Høyres helsepolitiske utvalg som la fram sin innstilling høsten 2008.

Finnmark er et fantastisk flott fylke å bo i. Vi er rik på ressurser, både menneskelige og naturbaserte. Men vi har flere utfordringer. Flere kommuner opplever en stadig befolkningsnedgang. Vi har lange avstander, og tøffe værforhold vinterstid gjør at det ikke alltid er like lett å reise i dette fylket. Høyre vil jobbe for at tjenester leveres der folk bor. Nærhet til tjenestene skaper trygghet og stabilitet.

Høyre vil arbeide for å skape trygge lokalsamfunn og sikre bosetning gjennom å styrke akutthelsetjenesten, distribuere spesialistelsetjenester, sørge for et mere tilgjengelig og synlig politi og arbeide for et fullverdig videregående utdanning i hver kommune.

I Norge synes det som at hvis man er bosatt i en by hvor noen hoteller har over 15 etasjer har man automatisk utvidet sin horisont. Det er ikke slik. Det vil være en ulykke for nasjonens nordområdesatsing hvis vi ikke allerede nå lykkes i å involvere den nordligste landsdelen i konkrete verdiskapende prosjekter som kompetanseløft for befolkning og næring.

Når den gode historie om Nord-Norge fortelles, er det en historie om rent hav, mektig natur og store hav og landområder. Kulturelt er det historien om grenseoverskridende folkeslag, kultur- og næringsliv. Fremtidens næringer, det være seg fiske, reindrift, jordbruk, reiseliv eller energi kan og må beskrives med den samme historien. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom rent hav, fiskeri og olje-/gassproduksjon. Det er hvordan vi utnytter ressursene og hvilke hensyn vi tar som bestemmer hvilken historie vi kan fortelle. Jordbruk, reiseliv, fiske og reindrift har ikke nødvendigvis motstridende men sammenfallende interesser. Bildet av de flerkulturelle nordområdene betinger at alle får utøve sin næring og kultur i samspill og ikke krig med hverandre. Dette kan vi bare lykkes med hvis vi involverer befolkningen og næringslivet.